Det er i bankenes interesse å i økende grad rette seg inn mot de eldre som markedssegment. Produkter som seniorlån er da ikke tilstrekkelig; Eldre må også føle seg inkludert i digitaliseringen og verdsatt som kjøpesterk gruppe.
Eldrebølgen er godt i gang. Det blir stadig flere eldre, og de lever lenger; I 2019 er 918 841 personer 65 år eller mer, tilsvarende 17,2 % av den totale befolkningen. Samme tall for 2018 var 16,9 %.
De eldres behov og etterspørsel stiller bankene overfor nye utfordringer – men også muligheter til å «dive-in» i dette kjøpesterke markedssegmentet.
Som vi tidligere har dekket, får eldre både mer i forbrukslån, flere betalingsanmerkninger og høyere gjeld. Fra 2003 til 2013 var gjeldsveksten på hele 291 %.
Dette er imidlertid kun én side av saken: Eldre er også den aldersgruppen med best økonomi, en pågående positiv utvikling som ser ut til å fortsette. De sitter på mye kapital i bolig (låst), oppsparte midler og pensjon (løpende inntekter). De er store boligkjøpere – det ventes at eldre som gruppe vil utgjøre 60 % av alle boligkjøp i et fem- til- tiårsperspektiv.
Eldre er ikke en homogen gruppe, og det finnes store inntekts- og gjeldsforskjeller innad i dette segmentet som består av nærmere 1 million mennesker. Også geografisk er forskjellene store. Samtidig kan man trekke visse hovedlinjer basert på de tilgjengelige nøkkeltallene:
- Seniorlån, hvor bankene tilbyr kunden å frigjørelåst boligkapital, er langt ifra nok for å tilfredsstille eldres behov og ønsker om banktilbud. Det er samtidig et viktig produkt for å imøtekomme de over 60 sin økte etterspørsel etter lån.
- Digitalisering: Eldre må inkluderes i utviklingen, ikke tvinges inn i nettbanken.
- Eldre må anerkjennes som kjøpesterke forbrukere med ønske om boliglån, kapital og en alderdom preget av god økonomi. De er ikke kun brukere og belastere av helse- og omsorgstilbud via det offentlige.
Kilder: regjeringen.no, SSB, earlyWarning
