Bankene har nå en bedre markeds- og risikoforståelse, og er dermed i en bedre posisjon for å kunne gi lån. Det trengs, særlig i kriserammede bransjer.
SEB og Deloittes halvårlige CFO Survey av norske finansdirektørers fremtidstro og syn på markedssituasjonen, viser en bedring fra mars i år, men resultatet av undersøkelsen er fortsatt historisk svakt.
Finansdirektørene i bedriftene opplever både økt vilje til og tilgang på bedriftslån fra bankene, sammenlignet med utgangen av mars. Opplevelsen av økt kapitaltilgang kan ha en viktig positiv effekt på næringslivet i en tøff og utfordrende markedssituasjon.
Bedriftene har mindre i lån i dag enn ved pandemiens start
Selskapenes (bedriftenes) faktiske gjeldsvolum, medregnet lån fra alle lånekilder, viser en økning fra mars til juni på knapt 10 milliarder kroner. I august i år var utlånsvolumet på 1901 milliarder kroner. Dette er opp fra 1829 milliarder kroner for ett år siden.
Figur 1: brutto utlånsvolum i Norge fra banker og kredittselskaper til ikke-finansielle foretak.
Ser man på bankenes bidrag i samme periode, har samlede brutto utlån til ikke-finansielle selskaper siden korona først rammet Norge gått ned med 13 milliarder kroner. Dette er et relativt lite beløp, og derfor hverken krise eller grunn til uro.
I CFO-undersøkelsen opplever bedriftene nå at bankene vil stille med lån, og at bankene nå forstår bransjerisiko og hele markedssituasjonen bedre, sammenliknet med ved inngangen til pandemien. Forståelsen av og kunnskapen om inneværende situasjon er større. Dette kan gi utslag i økt vilje til å utstede bedriftslån til gode prosjekter.
Sett fra bankenes side, slik det fremkommer i Norges Banks nye utlånsundersøkelse for 3. kvartal, forventer bankene i 4. kvartal kun en svak økning i etterspørselen etter lån til næringseiendom, og ellers en flat utvikling i bedriftsmarkedet for lån.
I utlånsundersøkelsen fremkommer det også: «Nesten alle bankene rapporterer at mulighetene for å hjelpe foretak med betalingslettelser og/eller økte kredittrammer begrenses av at statlige støtteordninger er i ferd med å avvikles, og i noen grad av bankenes egne risikovurderinger.»
Forverret markedssituasjon for bedriftene i andre halvår
Både oppsigelsestall, konkursrisiko og likviditetsproblemer øker, og krisen er på ingen måte over. Det er tydelig i NHOs ferskeste undersøkelse av sine medlemsbedrifter, basert på intervjuer gjennomført 13. og 14. oktober. Undersøkelsen viser at den positive trenden fra mars-august er i tilbakegang, også denne måneden:
- 14 % av bedriftene har sagt opp ansatte, og 19 % planlegger oppsigelser. I reiselivsnæringen planlegger hele 36 % oppsigelser.
- 15 % oppgir å mangle penger til å betale regninger som snart forfaller.
- Konkursrisikoen på 13 % er relativt uendret, og har, siden juni, ligget på mellom 12-14 %.
Grafen er hentet fra NHO og viser «andel NHO-bedrifter som svarer at de som følge av koronaviruset» planlegger eller har gjennomført oppsigelser.
Omsetningssvikten er krisebedriftenes største problem
I CFO-undersøkelsen til SEB og Deloitte oppgis frykt for manglende etterspørsel som finansdirektørenes hovedbekymring. 71 % av NHOs medlemsbedrifter rapporterer om omsetningsfall de siste fire ukene.
I SpareBank 1 SR-Banks konjukturbarometer, som har tatt temperaturen på norsk næringsliv i Sør-Norge i oktober, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i banken, følgende:
«– Utviklingen i bedriftene er viktig nå. Det er mye ledig kapasitet og mange arbeidsledige i norsk økonomi. I Konjunkturbarometeret ser vi etter lyspunkter som kan bidra til å bedre situasjonen. Dessverre ser vi ikke mange lyspunkter for øyeblikket.»
Alle undersøkelser og nøkkeltall viser store forskjeller mellom fylker og næringer. I SpareBank 1 SR-Banks konjukturbarometer er det mest optimisme for de neste tolv månedene i Oslo-området og Agder. I Rogaland og Vestland forventes et svakt fall i aktiviteten. Dette tilskrives kombinasjonen av oljeeksponering, reiseliv og nedgang i bygg og anlegg.
Bankene kan fortsatt gi omtrent 40 milliarder kroner i garantilån
Lånegarantiordningen, som gir bankene mulighet til å utstede garantilån til bedriftene, har per sist tilgjengelige tall fra 7. oktober blitt brukt på følgende måte:
- 3573 bedrifter har mottatt garantilån, hvorav 77 % tilhører SMB-segmentet. Kun 81 lån har gått til større bedrifter, mot 3566 lån til små og mellomstore bedrifter.
- 19,4 %, eller 9,68 milliarder kroner av rammen på 50 milliarder kroner, har blitt benyttet. Dette tilsvarer 10,7 milliarder kroner i innvilget lånebeløp.
«Innvilget volum lån/kreditt prosentvis fordelt på næringslivet». Kilde: GIEK.
«Innvilget lån prosentvis fordelt på fylker». Kilde: GIEK.
Videre lesning
- 15. oktober: Ny statistikkbank er lansert – viser næringslivets bruk av støttetiltak i forbindelse med koronapandemien
- NHOs nøkkeltall for norsk næringsliv etter at koronakrisen rammet Norge finnes her.
- Bankplassen (Norges Bank): «Koronapandemien demper aktiviteten i næringslivet inn i neste år».
Kilder: ssb.no, nho.no, bankplassen.norges-bank.no, regjeringen.no, giek.no, sparebank1.no, seb.no, earlyWarning
