Lanseringen av Spiir i Norge i slutten av juni betyr mer enn én ny spareapp i det norske betalingsmarkedet.
Spiir står nemlig også bak Nordic API Gateway, en teknisk plattform med infrastruktur som muliggjør tredjeparts innhenting av informasjon fra brukernes kontoer i andre norske banker. Da Danske Bank og DNB i desember 2018 investerte 5,2 millioner euro i selskapet, sikret de seg altså tilgang til både APIen og selve spareproduktet Spiir.
Slik fungerer Spiir
Spiir er en spare- og budsjettapp som ved hjelp av brukerens kontoopplysninger fremstiller en oversikt over forbruk, regninger og inntekter. Brukeren kan i tillegg sette konkrete sparemål og få notifications ved et høyere forbruk enn ønskelig. Spiirs uttalte filosofi er at de slik vil øke brukerens økonomiske bevissthet. Dette vil føre til at han eller hun klarer å spare mer; Ifølge Spiir selv sparer nye brukere i gjennomsnitt 10 % i løpet av de tre første månedene de bruker appen.
Shifter melder at over 300 000 dansker har lastet ned Spiir. Videre har appen over 300 000 brukere i Norden. 3000 norske betabrukere har tatt i bruk Spiir, og gründer Rune Mai har uttalte forventninger om å ha 200 000 norske brukere innen 2020. Dette er kanskje et i overkant hårete mål; Dreams har for eksempel 120 000 brukere i Norge i dag.
I nær fremtid planlegges også lansering av Spiir i Finland og Sverige. Målet er å bikke 750 000 brukere i Norden i løpet av neste år.
Hva er forskjellene mellom Spiir og de etablerte spareappene i markedet?
- Unge i fokus
Spiir har som uttalt formål å være en spareapp først og fremst for yngre brukere av finansielle tjenester. Selv om flere andre mobilsparingsapper også sikter seg inn mot såkalte «millennials», står dette muligens enda mer sentralt hos Spiir. Rune Mai har blant annet sagt følgende i et intervju med Shifter:
«… finanstjenester for yngre folk har hatt lite fokus. De fleste institusjoner som banker har ofte sagt yngre mennesker bruker for mye og har for høy gjeld. Vi tenker det motsatte… Hvis du ser på Norge og Danmark, har vi ganske velutdannede befolkninger, men det er fortsatt et problem å ha oversikt over privatøkonomien. Vi lagde derfor et verktøy som ikke skal være dømmende, men som gjør deg i bedre i stand til å ta beslutninger rundt pengebruk.»
2. Appen krever tilgang til personopplysninger
Til forskjell fra de øvrige spareappene krever Spiir tilgang til konto- og transaksjonsopplysninger. Frem til nå har dette vært opplysninger som kundens egen bank har hatt eksklusiv tilgang på. Ifølge Spiir selv skal denne informasjonen brukes til å gi brukeren sparetips og styrket oversikt over egen økonomi, inkludert varslinger og tips.
Datatilsynet er blant aktørene som har vært skeptisk til måten Spiir fungerer på når det kommer til innhenting av kontoopplysninger. Informasjon om forbruksmønster og forbruk er verdifulle opplysninger som lett kan misbrukes. Det er derfor grunn til å være skeptisk til slik systematisk innhenting av informasjon om pengebruk. Som Datatilsynet påpeker, er dette en problemstilling som i økende grad vil bli relevant med innføringen av PSD2 i september i år.
Med storbankene i ryggen
En av hovedgrunnene til at DNB i fjor gikk inn på eiersiden av Spiir, var et ønske og et forsøk på å bygge «the leading PSD2 infrastructure in the Nordics». Eierskapet gir DNB en sterkere posisjon når det kommer til Open Banking og rydder grunn før den kommende omstillingen med PSD2.
Det er også i Spiirs interesse å tiltrekke seg storinvesteringene og få bankene med på laget. Når storbanker som Danske Bank og DNB investerer, får Spiir også mulighet til å intensivere utviklingen av produktene sine og til å ytterligere befeste sin markedsposisjon.
Kilder: tek.no, shifter.no, dnbnyheter.no, digi.no, finextra, earlyWarning
