Hvis Brexit ender med «no deal», vil det få både økonomiske og praktiske konsekvenser for bank- og finansbransjen i Norge.
Storbritannia og EU har frem til 31. oktober å enes om et «deal»-scenario.
Imidlertid har sannsynligheten for å ende opp uten avtale til å regulere utmeldingen av EU, en såkalt hard Brexit, økt etter at den nye Boris Johnson-regjeringen kom på plass i juli (nyhetssak i The Guardian her).
Implikasjoner for norsk økonomi og næringsliv
Ifølge en internasjonal studie fra stiftelsen Bertelsmann Stiftung er Norge et av landene i EU/EØS-området som vil merke en «no deal» hardest. Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere. Gjennomsnittlig inntektsbortfall per person i Norge har blitt beregnet til 220 euro per år, tilsvarende 0,35 %. Til sammenligning vil britene (873 euro) og irene (726 euro) bli hardest rammet når det kommer til inntektsbortfall.
Videre vil en hard Brexit medføre en rekke praktiske utfordringer for forbrukere, næringsdrivende, studenter og bank- og forsikringsbransjen. Regjeringen har satt opp egne sider med spørsmål og svar på problemstillinger som kan oppstå i tilfelle «no deal» blir en realitet.
Implikasjoner for norsk bank- og forsikringsbransje
«Norske foretak som ønsker å tilby finansielle tjenester i Storbritannia, må etter brexit forholde seg til det regelverket som britiske myndigheter fastsetter. Britiske myndigheter har lagt til rette for en overgangsfase etter brexit, slik at foretak og fond i EØS-området midlertidig kan yte grensekryssende virksomhet inn i Storbritannia.» – Finanstilsynet
Blant forholdene fremhevet av regjeringen er følgende:
Storbritannias kommende rolle som tredjeland overfor EØS:
«… det kan bli umulig eller dyrere for finansforetak i EØS å benytte sentrale infrastrukturforetak for verdipapirmarkedet i London. EU-kommisjonen har imidlertid annonsert at den ved et «no deal»-utfall vil treffe tiltak slik at banker og foretak i EU skal kunne fortsette å bruke britiske sentrale motparter til å cleare derivatkontrakter for en periode. Regelendringer som EU eventuelt vil treffe for å avhjelpe situasjonen for EU-foretak, vil normalt være EØS-relevante.» Les mer her: Hva betyr brexit for deg?
Ved «no deal» vil ikke lenger britiske foretak ha rett til å yte tjenester i EØS basert på hjemlandsautorisasjon og -tilsyn, men kan søke om tillatelse som filial fra et tredjeland. Langsiktige avtaler inngått med foretak i Storbritannia, f.eks. i forsikring, kan bli påvirket. Det vil videre bli begrensninger på hvilke typer forsikringer som kan megles til selskaper i Storbritannia.
Forsikringsspesifikke forhold:
- «Livsforsikringer og skadeforsikringer til privatpersoner vil ikke lenger kunne megles til britiske forsikringsselskaper» (Regjeringen)
- Usikkerhet som følge av at yrkesskadeforsikring ifølge yrkesskadeforsikringsloven kun kan bli passert i forsikringsselskap som har hovedkontor i et EØS-land. Med brexit vil ikke lenger Storbritannia innfri dette vilkåret, slik at man kan bli nødt til å bytte forsikringsselskap.
- Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil britiske betalingsforetak ikke ha adgang til å drive grensekryssende virksomhet i Norge. Muligheten til å utføre tjenester på foretakets vegne vil derfor bortfalle.
- Forsikringsselskaper som har hovedkontor i Storbritannia og filial i Norge vil måtte skaffe seg tillatelse for å bedrive forsikringsvirksomhet i Storbritannia fra britiske myndigheter. Videre vil man måtte få tillatelse fra Finanstilsynet til å opprettholde filialen, jf. finansforetaksloven § 4-4 (2).
Potensielt stor effekt på britisk finansindustri
Bank- og finansbransjen utgjør omlag 6,5 % av Storbritannias BNP. Da landet mister rettighetene til såkalt «passporting», forventes brexit å begrense bransjens tjenestelevering til land i EU og EØS. Denne typen autorisasjon gjør det enkelt og kostnadseffektivt å yte finansielle tjenester til EU-land.
Allerede har mer enn 250 selskaper innen bank og finans flyttet eller er i ferd med å flytte virksomheter, ansatte, eiendeler eller hele juridiske enheter bort fra Storbritannia til gjenværende EU-land. Dette antallet vil sannsynligvis øke betydelig i løpet av den nærmeste tiden. Basert på en oversikt fra New Financial har følgende storbanker startet flytting:
Tabell 1 viser hvor storbankene flytter. Spørsmålstegn (?) betyr at vi ikke har eksakte tall.
Selv om tabellens totalsum på cirka 5000 stillinger er høy, er det ingen tvil om at London vil forbli det dominerende finanssenteret i Europa i all overskuelig fremtid. Bankene ser ut til å ønske å beholde så mye som mulig av virksomheten sin i London. Selv i de største flytteprosessene utgjør flyttingen maksimalt 10 % av antallet ansatte hos enkeltbanker.
Kilder: The Guardian, Regjeringen.no, Finanstilsynet, Investopedia, Newfinancial.org, Bertelsmann Stiftung
