Aktører i forbrukslånsmarkedet bruker lånebasert folkefinansering til å posisjonere seg i markedet for usikret gjeld.
«Nå kan du låne ut penger til naboen», står det skrevet på nettsidene til en av aktørene i markedet for lånebasert folkefinansiering, såkalt crowdlending. Innpakningen er flott, men til forskjell fra «crowdfunding« er dette tross alt salg av usikrede lån som skal betales tilbake med løpende renter, og ikke midler som mottaker får beholde.
Tar opp konkurransen i forbrukslånsmarkedet
Kredd.it, som tilbyr «crowdfunding av private lån», er en av mange aktører som har trådt inn i det norske forbrukslånsmarkedet. Innsalgspunktet til disse og liknende aktører er at de omgår dyre mellomledd og bedrer priskonkurransen i forbrukslånsmarkedet.
Kredd.it fungerer på følgende måte: Man registrerer seg som henholdsvis låntager eller långiver (investor). Låntagere legger ut lån på markedsplassen, og investorer kan deretter innvilge lånet (investere).
Man ser hovedsaklig følgende låneformål på nettsiden deres: Oppussing, betaling av skatt og refinansiering av lån. Det stilles krav til at låntager har en minimum netto årsinntekt på mer enn 265. 000 kroner og at vedkommende ikke har betalingsanmerkninger.
Lån med høy risiko og godt belånte låntagere
Denne typen plattform for crowdlending tar først og fremst form som en formidlingstjeneste for utlånere og låntagere, farget av forbrukslånsmarkedets renter og regler. Ved å basere seg på mange små långivere, spres risikoen for lånet.
Både selskaper og privatpersoner kan registrere seg som långivere hos Kredd.it. Gjennom partnerskap med Lindorff, sikres långiver en tilbakebetaling av 72 % – 90 % av utestående beløp ved mislighold, avhengig av risikoklasse på lånet.
Andre aktører innen «crowdlending» er blant annet Perx, Lendonomy, Kameo.no (småbedrifter og eiendomsmarkedet) og target.online, som retter seg mot investorer i eiendomsmarkedet. Kameo frir også til privatpersoner, og oppgir eiendomslån som et trygt sted å plassere sparepengene.
Crowdlending og gjeldsregistrene
Kredd.it har medlemsskap som fintech-bedrift i Finans Norge og medlemsskap i Finansklagenemnda, samt konsensjon som betalingsforetak. De faller derfor innunder den nylig innførte gjeldsregisterordningen.
Det har i flere år blitt jobbet med å utarbeide regler for regulering av lånebasert folkefinansiering, og det ligger i skrivende stund inne et forslag fra Finanstilsynet som, hvis det tas til etterfølge, om noe tid kan resultere i en strengere praksis.
Finanstilsynet trekker blant annet frem hensynet til kundebeskyttelse som begrunnelse for en strengere regulering. Som de selv har skrevet i et tidligere forslag:
«Finanstilsynet har i sitt forslag tatt høyde for at det er lån med høy risiko som kan formidles, at långivere typisk vil kunne være forbrukere og at utgangspunktet etter norsk regulering fortsatt bør være at det kreves tillatelse for å drive finansieringsvirksomhet.»
I et brev til Finansdepartementet fra Norges Bank understøttes Finanstilsynets vurderinger. Norges Bank trekker i tillegg frem at det kan være hensiktsmessig å etablere et eget lovverk for låneformidlingsplattformer, fremfor å presisere eksisterende lovgivning.
Vi mener: Det er fortsatt et godt stykke igjen før «crowdlending» oppnår den profesjonaliteten som er nødvendig for å etablere seg som seriøse aktører i forbrukslånsmarkedet. Uten strengere regulering og krav fra myndighetenes hold, er det vanskelig å se for seg at forbrukerne, både som utlånere og låntagere, vil bli tilstrekkelig ivaretatt.
Kilder: finanstilsynet.no, regjeringen.no, target.online, kameo.no, lendonomy.io, kredd.it, perx.no, norgesbank.no, earlyWarning
