Med unntak av Danske Bank, er sjeføkonomene i DNB, Eika Gruppen, Handelsbanken, Nordea og SEB uenige i SSBs antakelse om gradvis renteheving fra 2021.
Ifølge nye SSB-prognoser vil norsk økonomi fortsette innhentingen, før aktiviteten mot slutten av 2021 vil være tilbake på nivået før koronakrisen.
Gitt fraværet av en ny, nasjonal smittebølge forventer de videre en gradvis heving av styringsrenten fra midten av 2021, før den mot slutten av 2023 vil ligge på 0,75 %.
Til Dagens Næringsliv sier imidlertid fem av seks sjeføkonomer at de forventer uendret styringsrente frem til tidligst 2022. Den sterke boligprisveksten er ikke i seg selv nok til å begrunne en renteheving, ifølge sjeføkonomene, og bare i Danske Bank har man tro på SSB-prognosene.
For eksempel sier Kjersti Haugland i DNB Markets følgende:
«– Vi holder en knapp på at det drøyer til våren 2022. Sjokket som både den norske og den globale økonomien er blitt utsatt for, er eksepsjonelt alvorlig. Det er mye ledig kapasitet i økonomien. Effektene av pandemien, både av tiltakene og annenrundeeffektene på etterspørselen, vil fortsette å tynge – trolig minst frem til utgangen av neste år. Da trengs maksimale stimulanser fortsatt.»
Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror vi vil se negativ rente i løpet av de nærmeste årene, og sier at «Norge er på vei inn i en langvarig stagnasjonsperiode etter massive overinvesteringer i norsk næringsliv i 2019–2020.»
Også sjeføkonomene i Handelsbanken Capital Markets Norge, Nordea Markets og SEB Norge tror 2021 er for tidlig, begrunnet i utviklingen i norsk økonomi, smitteoppblomstringen etter sommerferien, arbeidsledighetsnivået og de generelle økonomiske utsiktene. Den sterke boligprisveksten de siste månedene er ikke i seg selv nok til å begrunne en renteheving.
Utviklingen i boligprisveksten i tiden fremover
Tross stor usikkerhet knyttet til forholdene som påvirker boligprisutviklingen, som utvikling i befolkning, gjeld, inntekt og bolig- og realrentetilbud, anslår SSB en moderat boligprisoppgang i perioden 2021-2023.
Den kraftige boligprisveksten etter innføringen av nullrenten antas å fremskynde den første rentehevingen. Fra mars til august i år steg boligprisene med 3,3 %, og dette til tross for resesjonen i norsk økonomi. SSB anslår en gjennomsnittlig årsvekst i boligprisene på 3,2 % i år, og venter at beslutningen om å oppheve den såkalte «korona-kvoten» i boliglånsforskriften sannsynligvis vil bidra til å dempe boligprisveksten i tiden som kommer.
Flere norske banker melder om travle låntagere i etterkant av denne beslutningen. BN Bank, Nordea og DNB sier til nettavisen e24.no at handlingsrommet som fulgte av «korona-kvoten» har blitt benyttet, og de derfor, i tiden som kommer, vil ha en innstrammet utlånspraksis.
Selv om finansieringsbevis utstedt under «korona-kvoten» fortsatt er gyldige, vil mange, som direkte konsekvens av innstrammingen, kunne få problemer med å få fornyet finansieringsbevis. Leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, etterlyser en mykere overgang til normal boliglånsforskrift:
«– Det er viktig å huske at fra et finansieringsbevis utstedes, kan det gå inntil tre måneder før boligen er kjøpt, og ytterligere tre måneder før pengene utbetales til selger».
Kilder: ssb.no, e24.no, dn.no
