Slik vil de påvirke kunde, bank og forbrukslånsmarked.
Når gjeldsregistrene trer i kraft 01. juli, er målet blant annet å motvirke den stigende gjeldsgraden i norske husholdninger. Gjeldsregisterordningen vil gjøre det enklere å foreta kredittvurderinger og å forhindre at låntager får en større gjeldsbyrde enn det han eller hun er i stand til å betjene. Dette ved at utlåner får opplysninger over all usikret gjeld registrert i låntagers navn.
Hvem kan drive gjeldsregister?
Konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak (gjeldsregister) kan fås av aktører ved søknad. Driften skjer på oppdrag fra det offentlige og er underlagt innsyn og tilsyn fra regulerende myndigheter.
Følgende aktører har så langt søkt og fått konsesjon:
- Evry – Gjeldsregisteret AS (her).
- Finans Norge – Norsk Gjeldsinformasjon AS (her).
- Experian (Experian Gjeldsregister AS) (her)
De tre gjeldsregistrene har til dels forskjellig oppbygning og funksjon, og det ligger til rette for et gjeldsregistermarked med godt samarbeid mellom de ulike tilbyderne. Det forventes videre at myndighetskontrollen vil bidra til en ryddig drift, innhenting og deling av gjeldsopplysninger.
Slik fungerer gjeldsregisterordningen:
- Gjeldsregistrene omfatter kun usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og kjøpskreditt, hvor låntager ikke har pantesikkerhet i eiendeler som bil og hus.
- Gjeldsopplysninger kan utleveres fra gjeldsregister til finansforetak, inkludert banker, SPK, kommunene og Husbanken, ved tilfeller hvor disse skal vurdere kredittsøknad fra låntager.
- Kredittopplysninger som utleveres blir anonymisert. Aktøren som innhenter informasjonen (kredittsjekker) får kun vite låntagers totale gjeld, og ikke hvor denne er plassert.
- Når gjeldsregistrene er oppe og går, vil kunder kunne logge inn med ID-porten og se gjeldsopplysninger registrert om seg selv.
Hva sier Datatilsynet?
Lagring og deling av gjeldsopplysninger setter personvernet under et visst press. Datatilsynets kritikk har blant annet vært at denne typen register vil gripe uforholdsmessig inn i personvernet. De er mer positive til Finans Norges gjeldsregister, da utformingen av dette, som en såkalt «spørreportal», sikrer en mindre grad av inngripen i personvernet enn de øvrige gjeldsregistrene.
Myndighetene har på sin side vurdert behovet for kontroll over samfunnsmessig gjeldsbelastning som overordnet følgene gjeldsregisterordningen vil ha for personvernet. De mener at ordningen er et formålstjenlig tiltak med stor samfunnsnytte, og at utlevering av gjeldsopplysninger kan skje på en måte som ivaretar personsensitiv informasjon.
Hva blir følgene?
Gjeldsregistrene er både et forebyggende tiltak og en regulering av eksisterende samfunnsutfordringer. Kundene får lavere gjeldsbelastning, og långiverne får større kontroll og et mer korrekt informasjonsgrunnlag ved kredittvurdering.
Forbrukslånsbankene har allerede varslet en strengere utlånspraksis. Som Finans Norge meldte tidligere i juni, forventes det at forbrukslånsmarkedet får negativ vekst i inneværende år. Dette som følge av at norsk forbruksgjeld vil fortsette å synke. Veksten i forbrukslånsmarkedet i årets første kvartal var ifølge Finanstilsynet 0 %.
Gjeldsregistrene kommer som det siste av flere tiltak de siste årene, med innstramming i markedsføringsreglene i fjor og forskrift om utlånspraksis fra 2019.
Les mer om gjeldsregisterordningen på regjeringen.no: her.
Kilder: Dinside.no, Evry.com, Finansnorge.no NTBinfo.no, pengenytt.no, DN.no, regjeringen.no
