Men flere konklusjoner er allerede kunngjort og kjent.
I juni fremkom det at Finansdepartementet på nytt har bedt Finanstilsynet om å gi en vurdering av dagens boliglånsforskrift, som etter planen utløper ved utgangen av 2019. Finansdepartementet ber om svar på følgende:
- Hvorvidt boliglånsforskriften bør videreføres
- Hvilke eventuelle endringer av forskriften som er aktuelle
- Hvordan forskriften har påvirket boligprisutviklingen, gjeldsutviklingen og bankenes utlånspraksis
- Hvilken effekt de spesifikke Oslo-kravene i forskriften har hatt
- Hvordan bankene har brukt fleksibilitetskvoten, og på hvilke måter denne har hatt påvirkning på ulike befolkningssegmenter
Frist for Finanstilsynets vurdering er satt til 10. september. Imidlertid foreligger flere svar og kvalifiserte synspunkter allerede – under følger noen av disse.
1. Direkte effekt på bankenes utlånspraksis
Som følge av boliglånsforskriften får flere nordmenn avslag på søknad om boliglån, og boligprisveksten har blitt bremset. Samtidig har effekten på gjeldsbelastningen latt vente på seg. I den halvårlige rapporten Finansielt utsyn fra juni i år konkluderer Finanstilsynet med følgende:
«Boliglånsforskriften har bidratt til strammere utlånspraksis. Veksten i husholdningenes samlede gjeld har likevel holdt seg forholdsvis høy.» Full rapport kan leses her.
2. Fleksibilitetskvoten
Siden boliglånsforskriften ble fastsatt i 2015, har Finanstilsynet samlet inn informasjon om bankenes bruk av fleksibilitetskvoten. Som det fremkommer av Finanselt utsyn, er det et omtrentlig, gjennomsnittlig avvik på 6 % av utlånsvolumet fra forskriftskravene. Det vises videre til at denne andelen har holdt seg ganske konstant. Samtidig er det store variasjoner i utlånsandelen som avviker fra forskriften mellom bankene.
Det konkluderes med følgende: «Boliglånsforskriften har fungert godt, og har bidratt til strengere utlånspraksis i bankene. Antall nye lån med høy gjelds- og belåningsgrad har gått ned.»
3. Det internasjonale pengefondet (IMF) senker delvis skuldrene
Boliglånsforskriften har også medført at IMF har dempet sin uttrykte bekymring for prisveksten i det norske boligmarkedet.
Da IMF i mai fremla årets rapport for norsk økonomisk politikk og økonomi, var konklusjonen mer positiv enn tidligere. Mens de i mange år har uttrykt bekymring for de høye boligprisene her til lands, vurderte de nå risikoaspektet ved boligprisene til å ha blitt lavere. IMF-representant Jacques Miniane sa følgende til Dagens Næringsliv i forbindelse med rapporten: «– Boligprisveksten har sakket farten det siste året. Det er en god ting, fordi de har vokst for raskt tidligere.»
Boliglånsforskriften tillegges i stor grad æren for den myke landingen IMF mener å se i det norske boligmarkedet.
Målet med boliglånsforskriften, som for første gang ble innført i 2015, var å «bidra til en mer bærekraftig utvikling av husholdningenes gjeld». I påfølgende år har forskriften blitt endret og videreført, og det foreligger så langt få grunner til å forvente noe annet i 2019.
Kilder: Finansielt utsyn (juni, 2019), Finanstilsynet.no, e24.no, regjeringen.no, earlyWarning
