Til tross for gode intensjoner gjenstår mye arbeid for bankene.
Idealisme og tiltro til forbrukermakt gir «bærekraftig» sparing
En undersøkelse gjennomført av Verdipapirfondenes forening (VFF) i juli fant at 15 % av fondssparere valgte fond etter bærekraftprofil. Som tidligere undersøkelser også har vist, er kvinnelige fondssparere mest interesserte i bærekraft. I alderssegmentet 40-49 år er andelen sparere som har investert i bærekraftige fond størst, på 20 %.
VFFs undersøkelse fant videre at totalt 72 % av de som investerte i bærekraftige fond gjorde det av moralsk overbevisning, enten på grunn av et ønske om å unngå svartelistede selskaper (36 %), eller i tro på at de gjennom sin investering kan ha en positiv innvirkning (36 %). 27 % av sparerne i bærekraftige fond investerte som følge av tro på høyere avkastning.
De strengeste etiske hensynene forbeholdes bankens egne finansprodukter
Tidligere i år satte organisasjonen Framtiden i våre hender fokus på en av hovedutfordringene med etisk fondsparing, nemlig at bankene stiller strengere krav til egne investeringer og fond enn de gjør til tredjepartsfond.
Ved investering i aksjefond har man for eksempel hundrevis av mulige fond å sette pengene sine i, inkludert mange tredjepartsfond. Dette villeder kunden, ifølge kritikerne, som kan bli forledet til å tro at de bedriver etisk sparing, til tross for at banken ikke har kontroll med tredjepartsfondenes investeringspraksis per se.
I en undersøkelse fant Framtiden i våre hender følgende:
- Av 83 fond inkludert i undersøkelsen, er 56 investert i «problematiske selskaper».
- 7 av 9 banker i undersøkelsen er tilknyttet tredjepartsfond som investerer i selskaper som bedriver brudd på prinsipper for etikk og bærekraft.
- Gjennom fond fra andre forvaltere blir bankene regelbrytere av etiske prinsipper. Sparere investerer i atomvåpenprodusenter og selskaper som bankene ellers ikke lar kundene investere i. Undersøkelsen Aksjesparekonto – en etisk blindsone finnes i sin helhet her.
Slik scorer bankene
Sbanken kommer dårligst ut i Fremtiden i våre hender sin undersøkelse, men også Danske Bank og DNB har stort rom for forbedring. Det vises i undersøkelsen til følgende: «ved å tilby et stort antall eksternt forvaltede fond, som SBanken, DNB og Danske Bank gjør, så pådrar man seg en stor risiko for å tilby kundene svært problematiske investeringer.»
Undersøkelsen fant fond som Oljefondet har ekskludert tilbudt av følgende banker: Sbanken, Danske Bank, DNB, Gjensidige, Nordea, Sparebank 1 SMN og Sparebank 1 Nord-Norge. Fondene er ekskluderte av Oljefondet på grunn av «manglende etikk og bærekraft i forretningsmodellene».
For eksempel var DNB blant bankene som tilbød fond gjennom aksjekontosparing som bryter med prinsipper for miljøskade, atomvåpen, kull, tobakk og menneskerettigheter. Kun Sparebank1 Østlandet og Sparebank1 SR-bank hadde ikke ekskluderte selskaper i fondene sine.
Dette gjør bankene i arbeidet med etisk fondsforvaltning
Storebrand: Gode Penger
Storebrand er blant bankene som har satset tungt på markedsføring av sitt konsept Gode Penger. Som de selv skriver på sine nettsider: «Du kan få sparepengene dine til vokse, samtidig som du gjør verden til et bedre sted.» Etisk Bankguide, en årlig rangering av norske banker, kåret i år Storebrand til en andreplass. I begrunnelsen skrives blant annet følgende: «Banken har like streng policy til selskaper innenfor fondsforvaltning som til egne finansielle investeringer.» Full vurdering av Storebrand finnes her.
DNB er på riktig vei
I Etisk Bankguide for 2019 havner DNB på en 4. plass, med en score på 67 %. Konklusjonen fra kåringen er at mye godt arbeid er gjort, men at visse ting fortsatt gjenstår. DNB stiller strenge krav til egne fond hva angår bærekraft og etikk, og tilbyr blant annet 5 fond til redusert pris med en særskilt grønn profil, undertittele Miljøfond. Videre er 4 av disse miljøfondene aksjefond, og de åpner slik for sparing i aksjesparekonto.
Kilder: dnb.no, etiskbankguide.no, storebrand.no, e24.no, vff.no, earlyWarning
