Makro og bankmarked

Lånegarantiordningen utvidet til å også gjelde større bedrifter

Her er hovedtrekkene i statens lånegarantiordning som har en ramme på 50 milliarder kroner.

Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, som trådde i kraft 27. mars, lar banker innvilge lån til bedrifter med staten som garantist for 90 % av lånebeløpet. Finansdepartementets forskrift finnes her.

Hvilke bedrifter kan få banklån under ordningen?

Ifølge vedlegg 1 på Finans Norges spørsmål og svar om lånegarantiordningen, ligger følgende kvalifikasjoner til grunn for ordningen:

  • Bedriften sysselsetter færre enn 250 personer
  • Bedriftens årsomsetning overstiger ikke 50 millioner euro og/eller har en samlet årsbalanse som ikke overstiger 43 millioner euro

Finans Norges temasider om lånegarantiordningen finnes her.

Statlig lånegaranti kan også gis til bedrifter uten gjeld fra før (DN): her.

02. april: Garantiordningen utvides til bedrifter som ikke faller under SMB-definisjonen

En knapp uke etter at SMB-garantiordningen trådde i kraft fastsatte Finansdepartementet en forskrift som åpner for at også større bedrifter, med mer enn 250 ansatte, kan omfattes av ordningen.

Bakgrunnen for utvidelsen er at mange større norske bedrifter ikke har tilgang til finansiering i obligasjonsmarkedet, og de faller dermed utenfor begge krisepakkene til regjeringen, både gjenopprettelsen av Statens obligasjonsfond og SMB-garantiordningen. Bedrifter med akutt likviditetsmangel vil slik kunne benytte seg av en utvidet garantiordning.

For større bedrifter gjelder følgende:

  • De kan få større lån.
  • De kan låne opptil 150 millioner kroner gjennom ordningen (SMB-segmentet kan låne opptil 50 millioner kroner)
  • De må betale en større garantiprovisjon til staten

Regjeringens pressemelding om utvidelsen av ordningen finnes her.

Regjeringen utvider garantiordning til større bedrifter (Finansavisen): her.

Bankenes forvaltning av garantiordningen

Finansforetakene har ansvaret for å forvalte ordningen etter gjeldende lov og forskrift. Ulike banker har fått ulike andeler av rammebeløpet. De 50 milliardene har blitt fordelt etter gjennomsnittet av to beregninger, henholdsvis  1) markedsandel for lån til bedrifter ved utgangen av 2019 (fratrukket lån til næringseiendom) og 2) markedsandel for lån til alle bedrifter i Norge.

Rammen kan brukes i to trinn:

  1. Til og med 22. april kan hvert finansforetak bruke inntil 70 % av sin andel.
  2. Etter 22. april fastsetter Finansdepartementet andelene på nytt for den resterende delen av garantirammen. Denne fordelingen skjer basert på hvor mye av sin opprinnelige andel hvert finansforetak har brukt innen utgangen av 22. april.

Videre kan rammen omfordeles dersom et finansforetak ikke benytter seg av sin andel.

Vedlegg 2 viser andelsfordelingen av rammebeløpet mellom finansforetakene. På topp tre finner vi DNB Bank med 13 777,6 mrd., Nordea Bank (filial) med 6443,8 mrd. og Danske Bank (filial) med 5812,4 mrd. Sparebankene dominerer på topp ti, med SB1 SR-Bank på 6. plass (2,091,0 mrd.), SB1 SMN på 7. plass (1493,6 mrd.), Sparebanken Vest på 8. plass (164,0) og SB1 Nord-Norge på 9. plass (983,9).

Hvilke typer lån omfatter ordningen?

Så langt er følgende kjent om typer lån som omfattes av ordningen:

  • Lån, definert som «kredittavtale», kan i utgangspunktet gis både til å dekke driftsutgifter (inkl. gjeldsbetjening) og til investeringer, gitt at investeringen vurderes som «nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid».
  • Loven krever ikke at bedriften på forhånd er kunde i banken for å kvalifisere for lån gjennom ordningen.

På Finans Norges spørsmål og svar-sider finnes mer informasjon og spesifikasjoner om lånebetingelser og vilkår for lån gjennom ordningen.

Finans Norge har også utarbeidet en veileder for tilbudsbrev ved lån fra finansforetak under statens garantiordning. Denne finnes her.

DNB-podkast «Utbytte» har viet en egen episode til garantiordningen og hvordan denne fungerer i praksis. Episoden finnes her.

Første garantilån er innvilget etter ESA-godkjenning (Finans Norge): her.

Vi mener: Lånegarantiordningen gir bankene større frihet til å ta større risiko ved at banken risikerer 10 %, og staten garanterer for 90 %. Banklånene bidrar til skadekontroll i nåværende situasjon, og kan for eksempel hindre eller forkorte permitteringer ved at bedriftene får tilført likviditet. I møte med de strenge smitteverntiltakene fra regjeringen kan bankene gi rask hjelp til rammede bedrifter slik at disse sikres likviditet til å holde seg gående i den inneværende perioden.

Kilder: finansnorge.no, dnb.no, regjeringen.no, finansavisen.no,
dn.no
Abonner på nyhetsbrevet vårt
Kontakt EWI