Ekstremværet som følger av klimaendringene krever at man forebygger der man kan, men også, at man tilpasser seg den nye normalen.
Finans Norges Klimarapport 2020 tar til orde for både forebygging, tilpasning og nytenkning i årene som kommer. Slik kan man ta høyde for de økonomiske konsekvensene av klimaendringene og redusere sårbarhet og risiko.
Ekstremværet er her
Siden 2010 har det blitt innrapportert natur- og værrelaterte skader på innbo og bygninger for cirka 30 milliarder kroner. I tillegg til skadene meldt til forsikringsselskapene, kommer skader på infrastruktur og liknende. Selv om skadebildet i de ti foregående årene ikke er entydig, er det preget av både roligere og mer dramatiske perioder.
Værrelaterte vannskader, gjerne som følge av mye nedbør på kort tid, står for 44 % av vær- og naturskadeerstatningene i perioden 2010-2019. I fjor ble særlig Østlandet hardt rammet etter ekstrem nedbør – bare Fredrikstad fikk skader for nærmere 250 millioner kroner.
Også plutselig uvær, jordskred og storm preger skadebildet de siste årene, men det er fortsatt størst økonomiske konsekvenser knyttet til frost og nedbør, og ikke til flom og skred. Nordland er mest utsatt for naturskader, etterfulgt av Rogaland.
Dette gjør forsikringsselskapene
I 2019 samarbeidet Gjensidige med Norsk Regnesentral for å utvikle nye klimamodeller for prediksjon av nedbør, slik at de kan få et bedre grunnlag for både skadeforebygging og risikoprising.
Gjensidige har videre en ambisjon om å være klimanøytrale innen 2030, og de ser muligheter med klimaendringene, blant annet innen behovet for nye risikoprodukter og skadeforebyggende tjenester. Samtidig trekker de frem trusselen som følger av økte erstatningskostnader som følge av flere værrelaterte skader.
Fremtind er i sin årsrapport for 2019 opptatte av skadeforebygging. De skriver blant annet: «Stadig flere av våre forsikringskunder opplever å stå med vann til knærne, og forsikringsutbetalinger til klimarelaterte naturskader øker drastisk. Mange av disse skadene er en konsekvens av manglende forebygging lokalt.»
Fremtind har også hatt fokus på klimatilpasning og ansvarsklargjøring, og etterlyser en nasjonal plan for klimatilpasning. Videre anser de klimaendringer som en risiko, samtidig som også de ser forretningsmuligheter med endringene: «For Fremtind er den største muligheten til å redusere utslipp knyttet til hvordan vi erstatter etter skade, og hvordan vi kan gi kundene våre råd om å dekke behov (mobilitet samt bygg/bo) på mer bærekraftig vis. Derfor må vi skaffe oss bedre oversikt over klimautslipp vi kan påvirke – selv om de ligger utenfor vårt eget regnskap».
Utsikter: finansnæringens rolle
Finans Norge samarbeider med flere aktører for å «redusere klimarisiko, samt utveksle kunnskap og data om naturskader». De trekker blant annet frem verdien av forebygging, bedre insentiver, god arealtilpasning og tilpasset gjenoppbygging som nøkkelområder i årene som kommer. Slik skal forsikringsbransjen og finansnæringen kunne bidra positivt i årene som kommer.
Nylig publiserte Sintef i samarbeid med Finans Norge en rapport om klimatilpasning av bygg og infrastruktur i 6 nordiske land. Rapporten er del av Klima 50,
Klimatilpasning av bygg og infrastruktur i Norge er en komplisert sak, og koordinering mellom etatene er en stor utfordring. SINTEF og Finans Norge har kartlagt ordningene som gjelder i Norge og andre land.
Les pressemelding og rapport her.
Kilder: finansnorge.no, sintef.no
