Nå som bedriftene kan søke om kontantstøtte til faste utgifter, kan man få et oppsving i antallet søkere til lånegarantiordningen.
I GIEKs første statusrapport for lånegarantiordningen, basert på tall per 22. april, fremkommer følgende:
- 3,7 milliarder kroner av rammen på 50 milliarder har blitt benyttet, fordelt på 1021 lån.
- 972 av lånene (95,2 %) har gått til bedrifter i SMB-segmentet.
- 76 finansforetak har rapportert til GIEK, hvorav 59 så langt har innvilget lån. De 76 finansforetakene står for til sammen 95 % av rammen i lånegarantiordningen.
- Varehandelen utgjør 32,3 % av lånevolumet, fulgt av overnatting- og servering med 11,1 % og industrien med 10,9 %.
- Geografisk har Rogaland så langt 22,8 % av lånevolumet, med Viken på 2. plass med 16,9 %.
Regjeringen skriver i sin første statusoppdatering om ordningen at nøkkeltallene viser at lånegarantiordningen fungerer etter hensikten.
En treg start
Da lånegarantiordningen var fersk, meldte DNB at de hadde mottatt søknader om lån på til sammen 1,8 milliarder kroner, og de forventet at hele lånerammen ville bli benyttet. Dette har imidlertid ikke skjedd – enda.
Finans Norge mener imidlertid at vi fortsatt kun har sett begynnelsen. Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør, sier til nettavisen e24.no: «Jeg tror nok ikke dette er et representativt tall for behovet i norsk næringsliv… Det vil nok stige i tiden fremover». Ifølge Staavi kan den trege starten skyldes at mange bedrifter i tillegg til å bruke av egenkapitalen sin har avventet å søke om lån. Dette til de har fått avklart omfanget av andre støtteordninger, og hvorvidt de kvalifiserer for disse – herunder kompensasjonsordningen.
Jevnt økende antall mottakere av kontantstøtte
Da kompensasjonsordningen åpnet for søknader lørdag 18. april, anslo finansminister Jan Tore Sanner at nærmere 100 000 kan søke om bedriftsstøtte. Per fredag, 24. april hadde nærmere 17 000 bedrifter søkt kompensasjon, hvorav 10.000 hadde fått søknaden sin innvilget. Tallet er jevnt stigende, og per onsdag, 29. april, har mer enn 600 millioner kroner blitt utdelt til omkring 14 300 bedrifter.
Skatteetatens sider, med en svært liberal innsynsløsning for blant annet søkerinformasjon, vil oppdateres hverdag som helg klokken 9. Skatteetatens oversikt finnes her.
Rom for fortløpende justeringer
Regjeringen og Finansdepartementet har vært tydelige på at kompensasjonsordningen er fleksibel med tanke på behov for forbedringer og justeringer.
I kompensasjonsordningens første uke i drift hentet for eksempel NHO innspill fra medlemsbedriftene, og basert på disse foreslår de nå en rekke justeringer. Dette for å sikre at ordningen oppnår maksimal nytteeffekt. De foreslår blant annet å fjerne egenandelen på 10.000 kroner for bedrifter som ikke har vært underlagt statlig påtvunget nedstenging, et krav som i praksis utestenger mange små bedrifter med lave faste utgifter fra ordningen.
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, sier følgende om ordningen til nettavisen e24.no: «Enormt mange av våre medlemmer har søkt og fått innvilget støtte. Veldig mange er fornøyd med at pengene allerede er kommet inn på konto».
Kan gi bankene større arbeidsmengde
Bankene er mer involverte i lånegarantiordningen enn i kompensasjonsordningen. Mens de er en hovedaktør i førstnevnte, er det Skatteetaten som mottar, innvilger og avslår søknader til kompensasjonsordningen.
I ukene fremover kan man forvente at flere bedrifter vil gjøre opp status basert på om de får kontantstøtte, eventuelt hvor mye. De kan deretter ta en mer opplyst vurdering av egen situasjon og likviditet, og om de skal søke lån gjennom lånegarantiordningen, og hvor mye de i så fall skal søke om.
Kilder: e24.no, skatteetaten.no, regjeringen.no, giek.no, kompensasjonsordning.no, earlyWarning